Er du i form og fasong til jusebordsesongen? På tide å komme i gang!

Hei - hå - nå er det snart jul igjen! Er du i rute?

Det er 2 måneder til jul, og snart er julebordene i gang. Selv gleder jeg meg til et par opplevelser i desember. Jeg liker å samles i adventstiden med gode venner, med god mat og med kultur-opplevelser. Det finnes et utall aktiviteter på kulturfronten, og i tradisjonens tro samles operaklubben før jul. Vi er nå i en fase hvor vi tester ut nye oppsetninger og samlede opplevelser; Vi har i statuttene at vi skal studere restaurantlivet i Oslo. Vi samler på gode opplevelser med god mat, fra nye restauranter, med godt drikke servert i glass med høye stetter. Dette i god tradisjon før vi spaserer ned til vårt flotte operabygg i Bjørvika. Og selvfølgelig hører det med at vi tar på det adekvate operaantrekket. Dette er ikke anledningen for jeans, blazer og sjerf. Nei, vi opptrer litt mer sofistikert enn dette når anledningen byr seg. Er det jul, så er det snart jul!

Førjulsfeiringene krever sin kvinne: Så for å komme i form til førjulsfeiringene, slik at jeg virkelig kan feire, så har jeg et par aktiviteter på det profesjonelle arbeidsmarkedet jeg skal gjennomføre. Det hører med til saken at det å levere master-prosjektet i proaktiv kommunikasjon i sosiale medier, er en del av forberedelsene til jul. Jeg liker å ha mange baller i luften og utrykke meg på mange områder. De som følger bloggene mine kjenner til dette. Jeg liker å jobbe hardt og trene hardt slik at jeg kan oppnå mine målsettinger. Jeg har alltid som mål å FORTSETTE å være blandt de beste i klassen, i markedsavdelingen, i kommunikasjonsavdelingen, i ledelsen osv. Ambisjonene er ikke lagt på noe lavere nivå denne gang. Nei, ikke denne jenta!

En forandring av livstil er nødvendig for oss som trenger å være i "god" form og fasong, hele tiden.  Har du formen inne?

Slik kan vi nå våre mål og ha gode opplevelser sammen med gode venner. Jeg har snakket mye om det å være i god form for å takle alle livets utfordringer. Det gjelder å ha en sunn livsstil som består av trening, aktivitet, sundt kosthold, sosialt liv, arbeidsliv, familie og tid til refleksjon og ettertanke. Vi kan lage mange ulike program for trening og kosthold. Programmet for øvrig varierer fra uke til uke. For meg er det viktig å ikke stivne i et  livstilsprogram eller aktivitetsrekkefølge jeg skal gjennom på trening, sosialt eller i jobbsammenheng.

Jeg er god på mål og planer, og jeg kommer alltid godt i mål. Som regel oppnår jeg akkurat det jeg ønsker: De beste resultatet til stor nytte for alle berørte parter. Jeg elsker å teste meg ut og utfordre meg på mange arenaer. Dette siste gjelder ikke bare i form av trening og kosthold, men også for kompetanseområder, mental kapasitet og det å skape resultater for virksomheten jeg jobber i. For å lykkes på mange områder trenger jeg å være i god "form". Fasongen er en helt annen diskusjon.

Det er derfor viktig å kunne ta i et tak fysisk på kort sikt for å høste resultat på lang sikt. Hvordan jobber du med din sunne livsstil?

Jeg har gjennom de siste 15 mnd vært gjennom en forvandling og kommet skikkelig i form. Det synes også på meg i form av overskudd, bedre fysisk profil, sunnere hud og økt mental kapasitet. Jeg driver med multitasking og leser fagbøker, tidsskrifter og utallige artikler fra papiraviser, nettaviser, blogger og webartikler. Det er virkelig spennende å kjenne hvordan jeg husker bedre og hvordan jeg stadig utvikler kapasiteten både fysisk og mentalt. Dette kommer godt med når jeg nå skal oppnå mine mange målsettinger med milepel 1.12.2011. Hvordan jeg fysisk jobber for å få til dette, skal jeg beskrive i avsnittene som følger. Jeg har stor tro på at om man jobber hardt, så oppnår man de målene man setter seg. Og: "Snille jenter kommer til himlen. Alle vi andre kommer dit vi vil".

Å være i god form hele tiden har mange gode effekter. Dette er mine trenings- og aktivitetsråd:

Vi ønsker alle å være sunne, slanke og flotte. Vi liker å kose opp i godt selskap og delta i en stor variasjon av opplevelser. På samme måte trenger vi å ha overskudd daglig for å takle livets mange utfordringer. Vi kan planlegge og målrette hvordan vi pleier vår fysiske helse og fasong. Det er et tegn i tiden at mange ønsker å bli slankere og sikkre på at de ikke får noen sykdommer som følge av en mer usunn livsstil. Vi er omgitt av fristelser i matvegen og det er lett i en hektisk dag å bestille take-away. På den andre siden fylles aviser, ukeblader, magasiner, blogger, nettsteder og bøker opp av forslag til hvordan få en sunnere og slankere kropp. Ulike dietter er oppe for diskusjon. Den siste tiden har det vært utallige diskusjoner om hvorvidt lavcarbo-dietter er det beste for oss alle. I tidligere blogger har jeg diskutert dette temaet med mine råd.

I denne bloggposten skal jeg foreslå et treningsprogram for oss som alltid vil ha en god helse som basis, som en plattform å bygge overskudd til de mange aktiviteter vi deltar i gjennom dagen, uken og mnd. Fysisk form har mange aspekter, og her er mine råd:
- jeg trener 5-6 ganger i uken. Jeg er villig til å prioritere å bruke fra 60 - 120 min. på trening hver gang jeg trener. Jeg går lange turer når jeg ikke trener. Jeg prioriterer dette hardt med et motto som lyder: "min arbeidsdag er ikke over før jeg har kommet hjem fra trening".
- for oss som ønsker fremgang i trening og aktivitetsnivå, så trener vi - er i aktivitet - minst 3 ganger i uken. Det anbefales å være i aktivitet minst 30 min 5 ganger i uken fra statlig hold. Så er det også slik at vi har 2 valg: 1) bruke en time eller halvannen på trening og komme i god form. 2) bruke minst like mye tid på å være i dårlig form, måtte sove middag og være sliten. Ryggen og armene værker og jeg får ikke sove om natten osv... Hva velger du?
- min erfaring etter 15 mnd: jeg trener like mye kondisjon, som jeg trener vekttrening. Det vanlige er 45 min på hvert område. Kondisjon med intervaller er bevist rent forskningsmessig er den beste anbefalingen. Og vi kan aldri få for god kondisjon. Jeg merker stor fremgang når jeg nå skal rekke toget..
- kondisjonstreningen tar alt fra 40 - 80 minutter. 10-20 intervaller. Når jeg løper i skogen finner jeg bakker og strekninger til intervallene. Et godt råd er å tenke gjennom: Kroppen vår trenger 20-25 min for å bli varm (viktig når du trener cross-fit). Å trene kondisjon krever minst 30 min utholdenhet. I intervallet 40 - 60 min trener du kondisjon mest effektivt.
- jeg løser mine største kreative utfordringer og strategiske problemer på en lang løpetur i marka eller på tredemølle. Man blir kreativ når blodet flyter mellom begge hjernehalvdeler og det er deilig å kjenne på at man får det mentalt mye bedre av alle endorfinene som slippes løs etter trening. Jeg kan fort bruke 90 min til dette når jeg virkelig skal løse store verdensproblemer:-)
- jeg trener alle musklene i kroppen med vekter. Det er viktig å tenke harmoni, støtte og stabilitet. Når jeg løper i 70 min eller mer, så løper jeg så fort at jeg trenger å bruke armene like mye som beina. Derfor: jeg trener alle musklene like mye. Og det er musklene som forbrenner fettet!
- for dem som tror at man kan slanke seg uten å bli sliten: Glem det. Du må forbrenne energien (fra karbohydrater, fett og proteiner). Om du slanker deg slik at du mister fettlager, vann og muskler, vil du gå opp igjen mer enn du gikk ned når du begynner å spise igjen. Det finnes et utall hjelpemidler og slankeprodukter. Det finnes lange lister med utallige aktiviteter å delta i. Slankeprodukter kan best fungere som motivasjonsfaktorer for å komme i form og spise sunnere. Det er vel det beste jeg kan si om dem. Jeg sier som PT-en på Elixia utbasunerte for alle i dag: " jo mer du tar i og jobber, jo mer forbrenner du - jo mer sliten du blir, jo bedre effekt av treningen og slankere".
- jeg trener for å holde høy forbrenning og ha høy mental kapasitet. Jeg spiser mye og lite om hverandre, for ikke å stivne i noe forbrenningsnivå. Jeg har valgt de sunne variantene av alle energikilder. Det gir god samvittighet når jeg er på "det daglige behovet!. Jeg er livsnyter av natur, slik at det alltid har vært viktig for meg å ha en hobby som forbrenner kalorier. I julefeiringen skal jeg ta fram "den lille sorte". Håper den fortsatt passer!

Gjør det så enkelt som mulig, slik at "det fungerer i det daglige!:
Så er det bare å sette sammen elementene slik at de passer inn i ditt totale program av aktiviteter og opplevelser gjennom dagen og uken. Forskningen viser at vi må være i aktivitet for å holde oss i form og unna sykemeldinger. Det er mange utfordringer vi står ovenfor i løpet av dagen og uken. Vi kommuniserer med andre personligheter i ulike roller og grupper. Det er viktig å ha et sosiale og familieliv ved siden av jobb og trening. Når julen setter inn, står familien og venner i sentrum. Det ligger i julefeiringens natur ( ja - jeg har studert hva som er jule- og påskefeiring) å kose seg og ha det SÅÅ hyggelig sammen med familie og venner. Å være i form til å kommunisere godt har også noe med hvordan vi oppfatter signaler og andres utspill, hvordan vi ser ut og kroppspråket vårt. Å føle seg vel gir utrolig mange effekter i tillegg til alle gode helseeffekter.

Lykke til. Vi samtales:-)

Hvordan ha en sunn livsstil som også bearbeider vonde minner og traumatiske opplevelser.

Aktivitetsrik høstsesong med utfordringer både fysisk og mentalt:
Det har vært en aktivitetsrik uke 40. Jeg setter stor pris på at jeg har klart å, ikke bare å holde på den gode formen og fasongen, men også at jeg stadig finner nye forbedringsområder og gjennomfører aktiviteter jeg ikke var i stand til i fjor på denne tiden.

En god fysisk form har også hjulpet meg til å takle de mange andre utfordringene jeg har i en stadig mer aktiv hverdag med jobbaktiviteter og ferdiggjøring av master-prosjekt om kommunikasjon i sosiale medier (neste blogg). Jeg jobber i stadig økende tempo for å finne unike modeller og mye å bidra med i kompetanseblogger for ettertiden etter levering 11.11.2011.

 Jeg jobber på flere områder med å bygge opp overskudd og energi til å takle på en gode måte "alt" som måtte oppstå. Jeg har en plan for høsten som er min mest ambisiøse og krevende noen gang. Jeg går for å være "i overkant målrettet" (konklusjon etter samtaler i Twitter og Linkedin) og har derfor som sedvanlig laget en plan for denne høsten. Aktivitetsnivået avsluttes med en skikkelig julefeiring på SPA-weekend med en av mine beste veninner 2.-4.desember (Holmen Fjordhotell) og med operaklubben Harmoniq 19.12 med Mcbeth. Julefeiringen synes jeg er oppskrytt, men jeg tror nok den blir "same presidure as last year".

Først noen refleksjoner om hvordan vi kan bearbeide inntrykkene og traumene fra 22.7 (for dere som er overlevende, etterlatte eller pårørende etter terroranslaget i Regjeringskvartalet og på Utøya 22.7):

Jeg tar opp dette temaet denne gangen for kanskje å bidra med smertelindring for dere av mine lesere som er berørt av terrorhandlingene den 22.7.2011.

Til Ungdommen (Nordal Grieg, 1902-1943):
Kringsatt av fiender
gå inn i din tid
Under en blodig storm
vi deg til strid

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen

Universitetet i Oslo spiller en rolle i refleksjon og forståelse av ondskap og smertelindring:
Universitetet i Oslo har i sammarbeid med Politidirektoratet utviklet et sett av forelesninger som skal hjelpe oss alle til å reflektere og forstå innholdet av det ubegripelige som skjedde 22.7.2011. Et terrorangrep uten sidestykke i Norge i fredstid. Foredragene går for seg i Universitetets Gamle Festsal på lørdager 14.00 - 15.30. Ideen er at vi kan reflektere sammen og integrere kunnskapen inn i vår hverdag for siden å bearbeide og forstå grusomhetene. Dette er viktig for vår mentale helse. En suveren fysisk helse med jevnlige treningsøkter supplerer en form for smertebearbeiding i denne for mange så vanskelige tid.

Foredragene sålangt har dreid seg om å forså onskap og psykologien som ligger bak at en mann er i stand til å forvolde så mye smerte og død på egenhånd. Siden er det viktig å lytte til de mange vitnesbyrd og vitnesfortellinger som gir oss en forståelse for hvor smertefult det er å være pårørende eller overlevende. Ord og tekster er viktig i bearbeidelsen av vold og smerte. Vi så jo hvordan Statsministeren og Hans Majestet Kongen formidlet ord og symboler i sine viktige taler på Rådhusplassen, i begravelser og i minneseremonier.

Hvilken ondskap ligger bak terrorhandlingene, og vil gjerningsmannen noen gang beklage det som skjedde?
Onskap beskrives med å bevisst forårsake smerte og lidelse mot offre. Det er ment at smerten skal gjøre vondt og forårsake død og smerte. Dette skjer mot offrenes vilje, og den er godt planlagt i forkant og gjennomføring. En stor smertepåføring og død gir gjerningsmannen en stor tilfredshet. Jo flere skadene ofre og døde, jo mer tilfredshet hos gjerningsmannen.

Mange har sikkert lest manifestet til ABB. Vi skal ikke kommentere dette her, ei heller ideologien. Disse ligger i bakgrunnen og taler for seg. Det viktigste er å forstå psykologien bak at en gjerningsmann kan skape så mye smerte, død og lidelse i ettertid - helt på egenhånd. Gjerningsmannen har i sine forberedelser og i planleggingen vært gjennom en slags avhumanisering. Han har forsøkt å av-menneskeliggjøre ofrene. Disse forberedelsene er av ideologisk karakter. Dette er planlagte drap som skal gjennomføres i raskt tempo. I denne avhumaniseringen fratar gjerningsmannen ofrene menneskelige egenskaper som identitet, følelser (empati), status, livskvalitet, frihet og potensiale.

Gjerningsmannen tillegger en gruppe av mennesker (sosialdemokrater, muslimer osv) ikke-menneskelige egenskaper på en slik måte at de samlet sett blir en god grunn for å gjennomføre de handlinger han gjorde. Han herder seg selv ved å trene og gå på ulike dop for å "holde ut ugjerningen". Han finner statig nye argumenter for å rettferdiggjøre det han gjør, siden disse ofrene (ikke-menneskene som er, så ulik ham selv) oppleves å påføre gjerningsmannen så mye smerte med sin måte å være på. Gjerningsmannen ønsker å kvitte seg med smerte i sin egen tilværelse. Det han gjør er å regelrett flytte kildene til sin egen smerte (i sitt spesielle liv) til ofrene.

Vi mennesker lever i en samtidighet med vårt liv og vår dødelighet. Vi har en avhenighet, sårbarhet, smerte, dødelighet og livskraft gjennom våre relasjoner med andre medmennesker. Vi har et behov for å tilhøre en gruppe og vi tilstreber å "ha det bra" i det vi driver med av ulike aktiviteter - alene og sammen med våre signifikante andre. Gjerningsmenn som ABB lever i en sort-hvitt konstellasjon av meg og dem. De "andre" er kilden til hans smerte. OG det er for ham legitimt å påføre "de andre" smerte og død for å lindre egen smerte. Slik forklarer han at dette var det eneste riktige å gjøre. Noe vi har blitt fortalt gjennom mediene og advokat Lippestad etter 22.7.

Før ugjerningene driver gjerningsmannen en form for selvherding; dop, ulike former for trening, innkjøp og nettverksbygging, blogging og skriving av Manifest (forklaringen). Gjennom å være strukturert og hard mot seg selv, så takler han å være hard mot "de signifikante andre" (som volder han så stor smerte). Han mister empatien i prosessen; står løpet gjennom uten å reflektere over hvordan ofrene reagerer på det han er i ferd med å gjøre. = fullstendig mangel på empati.

I gjerningsmannens bilde er ofrene ikke humane - med følelser og menneskeverd. Han retter sin oppmerksomhet mot de andre som huser det gjerningsmannen ser som utålelig og egnet for smertepåføring. Så: Vil gjerningsmannen angre og be om tilgivelse? For å få tilgivelse må han vise genuin skyldfølelse og be om å bli tilgitt. Han må vise til et genuint tegn til anger. Ingen kan kreve at ofrene tilgir gjerningsmannen.  Selv om gjerningsmannen kanskje kan se annerledes på ofrene, seg selv og det han gjorde den 22.7, vil det være stor sannsynlighet for at han ikke vil vise noe i nærheten av skyld, forståelse og anger når rettsprosessene starter. Slik er gjerningsmannens karakter; Han forvolder stor smerte og død hos ofrene for å lindre sine egne kilder til smerte. Gjerningsmannen ser på seg selv som den som gir opp for smerte.

Hvordan kan vi fortsette å takle dette onde som gjerningsmannen har påført oss?
Vi er mange som er berørt på en eller annen måte etter 22.7 selv om vi ikke er i kategorien ofre, overlevende, pårørende eller etterlatte. Jeg tror også, som mange psykologer i avisartikler har hevdet i ulike medier, at vi må slutte å stemple oss med en eller annen offerrolle. Gjerningsmannen vil bli behørlig straffet etter de lover som gjelder her i landet. Nå må livet gå videre. Det var en unison konklusjon i nyhetene i går. Så hvorfor trenger vi å vite hva påtalemakter foretar seg, hvordan 22.7-kommisjonen jobber eller hva mediene er opptatte av? Nei nå er det på tide å se fremover for "oss alle".

Jeg har i de siste ukene siden 22.7 jobbet hardt med trening og aktivitet. Jeg er kjempeglad for at jeg har fått en ny og sunnere livsstil. Jeg forsøker å gjøre "dette med kosthold og trening" så enkelt som mulig, slik at programmene fungerer i en ellers så hektisk hverdag. Jeg trener fortsatt:
- 5-6 ganger i uken - 75-120 min. alt ettersom form og aktivitetsnivå. Det er viktig å trene minst 3 ganger pr uke om man vil ha fremgang.
- alltid kondisjonstrening i intervallform. Kroppen bruker 20 - 25 minutter på å bli varm. Dette er viktig å huske om man har tenkt å "trene hardt" med vekter eller cross-fit (store nyheten fra USA). Jeg ligger på 40-80 min kondisjonstrening og spiller på elementer som tempo, motstand, bakkeløp og lengde på intervaller når jeg trener.
- jeg fortsetter å bygge muskler med vekttrening. Spesielt er det viktig å trene støttemusklatur for ryggen. Dette er viktig nå som jeg sitter lengre tider foran PC-en i min jobbing med bla. masterprosjektoppgave og studier.
- jeg trener alle musklene i hele kroppen like mye pr. uke. Det er ingenting som heter punkttrening, selv om six-pack og biceps er spesielt fint å ha.
- jeg er av dem som tror på uttøyning og bevegelighet.
- jeg tar alltid sats på å forbrenne flere kalorier enn dem jeg inntar. Jeg lever med et HCLF-høy-forbrennings kosthold (high calorie, low fat). Det fungerer best for meg, samme hva enkelte LCHF-talspersoner mener!
- MIN HVERDAG ER IKKE OVER FØR JEG HAR KOMMET HJEM FRA TRENING. Slik finner jeg stadig ny motivasjon til å trene hardt når jeg jobber hardt.
- jeg er i en eller annen form for aktivitet hver dag. Jeg går lange turer når jeg ikke trener og jeg liker å utvide kapasiteten med stadig nye aktivieter. Det er virkelig mange aktivieteter der ute!

Når jeg trener så hjelper dette blodomløpet til å strømme gjennom kroppen og hjernens begge halvdeler og ulike lapper. Dette øker kreativiteten og muligheten for multitasking. Når vi jobber hardt med kondisjon, så strømmer det endorfiner ut i hjernen. Dette er god smertelindring når vi jobber med mental smertelindring iht de ulike mentale utfordringene vi har og spesielt i forbindelse med 22.7, slik jeg har beskrevet ovenfor. Samlet sett fører et slikt levesett til at vi kan takle de utfordringer som møter oss og bytte ut "gammel bagasje" med "nytt potensiale" i form av øking av intellektuell kapasitet til å stadig løse nye utfordringer. Det er et spennende liv.

Da ønsker jeg alle en fortsatt strålende søndag:-)