Hvordan ha en sunn livsstil som også bearbeider vonde minner og traumatiske opplevelser.

Aktivitetsrik høstsesong med utfordringer både fysisk og mentalt:
Det har vært en aktivitetsrik uke 40. Jeg setter stor pris på at jeg har klart å, ikke bare å holde på den gode formen og fasongen, men også at jeg stadig finner nye forbedringsområder og gjennomfører aktiviteter jeg ikke var i stand til i fjor på denne tiden.

En god fysisk form har også hjulpet meg til å takle de mange andre utfordringene jeg har i en stadig mer aktiv hverdag med jobbaktiviteter og ferdiggjøring av master-prosjekt om kommunikasjon i sosiale medier (neste blogg). Jeg jobber i stadig økende tempo for å finne unike modeller og mye å bidra med i kompetanseblogger for ettertiden etter levering 11.11.2011.

 Jeg jobber på flere områder med å bygge opp overskudd og energi til å takle på en gode måte "alt" som måtte oppstå. Jeg har en plan for høsten som er min mest ambisiøse og krevende noen gang. Jeg går for å være "i overkant målrettet" (konklusjon etter samtaler i Twitter og Linkedin) og har derfor som sedvanlig laget en plan for denne høsten. Aktivitetsnivået avsluttes med en skikkelig julefeiring på SPA-weekend med en av mine beste veninner 2.-4.desember (Holmen Fjordhotell) og med operaklubben Harmoniq 19.12 med Mcbeth. Julefeiringen synes jeg er oppskrytt, men jeg tror nok den blir "same presidure as last year".

Først noen refleksjoner om hvordan vi kan bearbeide inntrykkene og traumene fra 22.7 (for dere som er overlevende, etterlatte eller pårørende etter terroranslaget i Regjeringskvartalet og på Utøya 22.7):

Jeg tar opp dette temaet denne gangen for kanskje å bidra med smertelindring for dere av mine lesere som er berørt av terrorhandlingene den 22.7.2011.

Til Ungdommen (Nordal Grieg, 1902-1943):
Kringsatt av fiender
gå inn i din tid
Under en blodig storm
vi deg til strid

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen

Universitetet i Oslo spiller en rolle i refleksjon og forståelse av ondskap og smertelindring:
Universitetet i Oslo har i sammarbeid med Politidirektoratet utviklet et sett av forelesninger som skal hjelpe oss alle til å reflektere og forstå innholdet av det ubegripelige som skjedde 22.7.2011. Et terrorangrep uten sidestykke i Norge i fredstid. Foredragene går for seg i Universitetets Gamle Festsal på lørdager 14.00 - 15.30. Ideen er at vi kan reflektere sammen og integrere kunnskapen inn i vår hverdag for siden å bearbeide og forstå grusomhetene. Dette er viktig for vår mentale helse. En suveren fysisk helse med jevnlige treningsøkter supplerer en form for smertebearbeiding i denne for mange så vanskelige tid.

Foredragene sålangt har dreid seg om å forså onskap og psykologien som ligger bak at en mann er i stand til å forvolde så mye smerte og død på egenhånd. Siden er det viktig å lytte til de mange vitnesbyrd og vitnesfortellinger som gir oss en forståelse for hvor smertefult det er å være pårørende eller overlevende. Ord og tekster er viktig i bearbeidelsen av vold og smerte. Vi så jo hvordan Statsministeren og Hans Majestet Kongen formidlet ord og symboler i sine viktige taler på Rådhusplassen, i begravelser og i minneseremonier.

Hvilken ondskap ligger bak terrorhandlingene, og vil gjerningsmannen noen gang beklage det som skjedde?
Onskap beskrives med å bevisst forårsake smerte og lidelse mot offre. Det er ment at smerten skal gjøre vondt og forårsake død og smerte. Dette skjer mot offrenes vilje, og den er godt planlagt i forkant og gjennomføring. En stor smertepåføring og død gir gjerningsmannen en stor tilfredshet. Jo flere skadene ofre og døde, jo mer tilfredshet hos gjerningsmannen.

Mange har sikkert lest manifestet til ABB. Vi skal ikke kommentere dette her, ei heller ideologien. Disse ligger i bakgrunnen og taler for seg. Det viktigste er å forstå psykologien bak at en gjerningsmann kan skape så mye smerte, død og lidelse i ettertid - helt på egenhånd. Gjerningsmannen har i sine forberedelser og i planleggingen vært gjennom en slags avhumanisering. Han har forsøkt å av-menneskeliggjøre ofrene. Disse forberedelsene er av ideologisk karakter. Dette er planlagte drap som skal gjennomføres i raskt tempo. I denne avhumaniseringen fratar gjerningsmannen ofrene menneskelige egenskaper som identitet, følelser (empati), status, livskvalitet, frihet og potensiale.

Gjerningsmannen tillegger en gruppe av mennesker (sosialdemokrater, muslimer osv) ikke-menneskelige egenskaper på en slik måte at de samlet sett blir en god grunn for å gjennomføre de handlinger han gjorde. Han herder seg selv ved å trene og gå på ulike dop for å "holde ut ugjerningen". Han finner statig nye argumenter for å rettferdiggjøre det han gjør, siden disse ofrene (ikke-menneskene som er, så ulik ham selv) oppleves å påføre gjerningsmannen så mye smerte med sin måte å være på. Gjerningsmannen ønsker å kvitte seg med smerte i sin egen tilværelse. Det han gjør er å regelrett flytte kildene til sin egen smerte (i sitt spesielle liv) til ofrene.

Vi mennesker lever i en samtidighet med vårt liv og vår dødelighet. Vi har en avhenighet, sårbarhet, smerte, dødelighet og livskraft gjennom våre relasjoner med andre medmennesker. Vi har et behov for å tilhøre en gruppe og vi tilstreber å "ha det bra" i det vi driver med av ulike aktiviteter - alene og sammen med våre signifikante andre. Gjerningsmenn som ABB lever i en sort-hvitt konstellasjon av meg og dem. De "andre" er kilden til hans smerte. OG det er for ham legitimt å påføre "de andre" smerte og død for å lindre egen smerte. Slik forklarer han at dette var det eneste riktige å gjøre. Noe vi har blitt fortalt gjennom mediene og advokat Lippestad etter 22.7.

Før ugjerningene driver gjerningsmannen en form for selvherding; dop, ulike former for trening, innkjøp og nettverksbygging, blogging og skriving av Manifest (forklaringen). Gjennom å være strukturert og hard mot seg selv, så takler han å være hard mot "de signifikante andre" (som volder han så stor smerte). Han mister empatien i prosessen; står løpet gjennom uten å reflektere over hvordan ofrene reagerer på det han er i ferd med å gjøre. = fullstendig mangel på empati.

I gjerningsmannens bilde er ofrene ikke humane - med følelser og menneskeverd. Han retter sin oppmerksomhet mot de andre som huser det gjerningsmannen ser som utålelig og egnet for smertepåføring. Så: Vil gjerningsmannen angre og be om tilgivelse? For å få tilgivelse må han vise genuin skyldfølelse og be om å bli tilgitt. Han må vise til et genuint tegn til anger. Ingen kan kreve at ofrene tilgir gjerningsmannen.  Selv om gjerningsmannen kanskje kan se annerledes på ofrene, seg selv og det han gjorde den 22.7, vil det være stor sannsynlighet for at han ikke vil vise noe i nærheten av skyld, forståelse og anger når rettsprosessene starter. Slik er gjerningsmannens karakter; Han forvolder stor smerte og død hos ofrene for å lindre sine egne kilder til smerte. Gjerningsmannen ser på seg selv som den som gir opp for smerte.

Hvordan kan vi fortsette å takle dette onde som gjerningsmannen har påført oss?
Vi er mange som er berørt på en eller annen måte etter 22.7 selv om vi ikke er i kategorien ofre, overlevende, pårørende eller etterlatte. Jeg tror også, som mange psykologer i avisartikler har hevdet i ulike medier, at vi må slutte å stemple oss med en eller annen offerrolle. Gjerningsmannen vil bli behørlig straffet etter de lover som gjelder her i landet. Nå må livet gå videre. Det var en unison konklusjon i nyhetene i går. Så hvorfor trenger vi å vite hva påtalemakter foretar seg, hvordan 22.7-kommisjonen jobber eller hva mediene er opptatte av? Nei nå er det på tide å se fremover for "oss alle".

Jeg har i de siste ukene siden 22.7 jobbet hardt med trening og aktivitet. Jeg er kjempeglad for at jeg har fått en ny og sunnere livsstil. Jeg forsøker å gjøre "dette med kosthold og trening" så enkelt som mulig, slik at programmene fungerer i en ellers så hektisk hverdag. Jeg trener fortsatt:
- 5-6 ganger i uken - 75-120 min. alt ettersom form og aktivitetsnivå. Det er viktig å trene minst 3 ganger pr uke om man vil ha fremgang.
- alltid kondisjonstrening i intervallform. Kroppen bruker 20 - 25 minutter på å bli varm. Dette er viktig å huske om man har tenkt å "trene hardt" med vekter eller cross-fit (store nyheten fra USA). Jeg ligger på 40-80 min kondisjonstrening og spiller på elementer som tempo, motstand, bakkeløp og lengde på intervaller når jeg trener.
- jeg fortsetter å bygge muskler med vekttrening. Spesielt er det viktig å trene støttemusklatur for ryggen. Dette er viktig nå som jeg sitter lengre tider foran PC-en i min jobbing med bla. masterprosjektoppgave og studier.
- jeg trener alle musklene i hele kroppen like mye pr. uke. Det er ingenting som heter punkttrening, selv om six-pack og biceps er spesielt fint å ha.
- jeg er av dem som tror på uttøyning og bevegelighet.
- jeg tar alltid sats på å forbrenne flere kalorier enn dem jeg inntar. Jeg lever med et HCLF-høy-forbrennings kosthold (high calorie, low fat). Det fungerer best for meg, samme hva enkelte LCHF-talspersoner mener!
- MIN HVERDAG ER IKKE OVER FØR JEG HAR KOMMET HJEM FRA TRENING. Slik finner jeg stadig ny motivasjon til å trene hardt når jeg jobber hardt.
- jeg er i en eller annen form for aktivitet hver dag. Jeg går lange turer når jeg ikke trener og jeg liker å utvide kapasiteten med stadig nye aktivieter. Det er virkelig mange aktivieteter der ute!

Når jeg trener så hjelper dette blodomløpet til å strømme gjennom kroppen og hjernens begge halvdeler og ulike lapper. Dette øker kreativiteten og muligheten for multitasking. Når vi jobber hardt med kondisjon, så strømmer det endorfiner ut i hjernen. Dette er god smertelindring når vi jobber med mental smertelindring iht de ulike mentale utfordringene vi har og spesielt i forbindelse med 22.7, slik jeg har beskrevet ovenfor. Samlet sett fører et slikt levesett til at vi kan takle de utfordringer som møter oss og bytte ut "gammel bagasje" med "nytt potensiale" i form av øking av intellektuell kapasitet til å stadig løse nye utfordringer. Det er et spennende liv.

Da ønsker jeg alle en fortsatt strålende søndag:-)