Så er det duket for en sommer sånn helt utenom det vanlige:
Nå er sommeren i gang og det er 1.ste juli allerede. Nå har ikke bikinisesongen startet helt ennå. Til det regner det for mye, selv om temperaturene er sommerlige.
Jeg har virkelig god nytte av å være i fysisk form om dagen. Alle de svette timene på Elixia har virkelig kommet i funksjon. Jeg bruker nå hard trening - i mellom slagene og familiemøtene - til å komme gjennom sorgprosessen som startet onsdag. Da var jeg på 24 timers vakt i forbindelse med at min stefar lå på hjerteovervåkningen på Universitetet i Akershus. Her var vi samlet mens vi sakte så på hvordan kroppen hans gav opp kampen mot kreften og den dødelige lungebetennelsen. Vi var der sammen med de flinkeste sykepleiere og leger dette landet har å by på. De gjorde alt som stod i sin mangt for å gjøre denne siste reisen mest konfortabel for alle tilstede, og for pasienten i første rekke.
En god svett time på elipsemaskinen (maskin hvor man løper ved å bruke armer og bein like mye) gjør underverker i en krevende situasjon:
En pause mellom slagene har vi alle tid til! Jeg har hatt mang en svett runde på Elipse-maskinen for å klare å tenke gjennom "tingenes tilstand" og samle mitt fokus til det nærmeste forestående besøket på sykehuset, samværet med sørgende familiemedlemmer og den som tok på seg ansvar for å formidle dødsbudskapet til alle nærmeste familig og venner. Og i dag var det duket for et 3 timers sammenhengende møte;samtale omkring alt praktiske og offentlige - så vel som formelle saker - i forbindelse med at noen forlater denne verden.
Jeg har også brukt sosiale medier i denne prosessen og har bla fått mange varme gode tanker fra mine venner på Facebook. Dette er jo en situasjon å være i, som ikke bare er en situasjon man ikke ønske å være i, men også en situasjon som virkelig er mentalt belastende. Jeg har igjen stor nytte av å spore av en time på treningsstudio hvor jeg klarer tankene under hard cardio- og vekttrening. Så kommer jeg ut igjen med mot til å ta fatt i neste steg av den praktiske og mentale prosessen med å gjøre det man må når et kjert familiemedlem går bort, men også ta seg av den nære familie og venner som sørger på sin måte. Det er også en lang rette praktiske, offentlige og formelle saker å ta seg av.
Jeg ønsker å dele av mine opplevelse og erfaringer for siden å kunne hjelpe noen som trenger dette - selv om vi ikke kjenner hverandre og har snakket sammen:
Jeg ønsker å dele denne opplevelsen med mitt nettverk. Dette fordi jeg vil inspirere dere til å ha et aktivt og sunt liv. Et slikt liv supplert med hard trening og fornuftig kosthold er også en ressurs til å takle alle livets harde prøvelser. Komme gjennom sorgprosessen på en god måte, slik av en blir sterkere til neste anledning noe slikt skjer. For det er jo sånn med oss modne ungdom med nære familiemedlemmer som er passert 70 år for lenge siden at dødelige sykdommer tar over, og vi må forsøke å handtere og støtte dem det gjelder på best mulig måte. Dette uten å bare ikke orke å gjøre noe, for deretter å bli liggende på sofaen i selvmedlidenhet. Nå er jeg også eldst i søskenflokken, og det er derfor noen "viktige oppgaver" hviler på mine skuldre. Jeg tar ansvar der det forventes av meg. Dette også fordi jeg oppe ialt er opptatt av å gjøre de riktige "tingene" på riktig måte slik at vi som familie kan støtte hverandre. Evn tidligere familiefeider er nå skøvet til side. De betyr ingenting akkurat nå. I hvertfall så forsøker jeg å fungere så godt som jeg kan, akkurat nå.
Så mine damer og herrer: Her kommer oppskriften som gjør den ukonfortable prosessen mulig å komme gjennom:
1)Trening og aktivitet.
- å være i god fysisk for får du alltid bruk for. Endorfinene som strømmer til hjernen under hard fysisk trening kan utfordre de vonde mentale følelsene under og gjennom en tøff mental prosess. All redslen og tristheten blir utfordret av tanker som er løsningsorienterte.
- jeg trener 5-6 ganger i uken for å øke min fysiske og mentale kapasitet. Jeg har også meg selv å ta vare på i denne nå så tunge sørgprosessen. Jeg ønsker også å være der for de i familien som trenger klarhet og ønsker å snakke om sin sorgprosess. Vi sørger på hver vår måte, og vi må gjennom den for å få til at "livet går videre uten..".
- det er mange måter å være i aktivitet på. Det finnes et utall av aktiviteter som bygger kondisjon og styrke. Vil du ha fremgang, så må du trene minst 3 ganger i uken (i følge fagpersoner).
- jeg går til og fra. Det blir turer på 1,5 - 2 timer når jeg ikke trener.
2) Sunt og balansert kosthold som gir energi:
- et sunt kosthold med balansert innhold av sunne kalorier;fett, proteiner, karbohydrater - fullkorn, frukt, grønnsaker og fisk foran rødt kjøtt. Nå døde min stefar av livsstilssykdommen kreft i tykktarmen. Denne kreften spredde seg til hele kroppen og endte opp med en lungebetennelse kroppen ikke klarte å prosessere. Vi skal støtte kreftsaken, men det beste vi alle kan gjøre for å unngå kreften er å holde oss aktive, sunne og i den beste fysiske og mentale formen vi kan være i.
- i et forsøk på å fungere godt gjennom en tøff mental sorgprosess, kan man også benytte anledningen til å kutte ut de mer usunne vaner som røyking og alkoholforbruk. Man har ikke akkurat stor apetitt i en slit situasjon. Om man spiser og gjør sunne ting, når man først spiser, og gjør andre aktiviteter enn å sitte sammen med familien, så blir vi forberedt før neste steg. For min del er det første gang jeg gjør disse aktivitetene som jeg gjør nå, og vi har bestemt oss for å komme igjennom "det". Vi får det nødvendingvis ikke bedre om vi utsetter vanskelige aktiviteter (som å bestemme dato for begravelse, velge kiste, urne og blomster, og ringe tingretten...osv).
- det er viktig å variere kosten. Ikke stivne i noen former. Vi kan skjeie ut en dag, og leve sunt og kalorifattig den andre. Jevnt sunt koshold på "det jevne" er min anbefaling. Viktig at alle + (for mange kalorier) jevnes ut med - (færre kalorier enn anbefalt iht å holde vekten), slik at summen blir den vekten vi ønsker skal være matchvekten. Jeg er glad i god mat, og ...
Jeg leste her for leden dag i avisen at lavkarbodietter ikke nødvendigvis sørger for at du går raskere ned i vekt. Det ble slått fast at det er aktivitetsnivået og fettforbrenningen, som våre muskler står for, som sørger for at du går ned i vekt om du ønsker dette.
Så da er det bare å si "fortsettelse følger". Ha en fin fellesferie for dem som skal feriere:-)
For oss "vanlige mennesker" som prioriterer en sunn og aktiv livstil. Vi trener jevnlig, spiser sunn mat og deltar i mangfold av aktiviteter hver dag. Rent profesjonelt er vi opptatte av høy kompetanse, kapasitet og personlighet for å nå bedriftens målsettninger. Vi er sosiale mennesker og elsker en god samtale med nære relasjoner. Vi deltar i samfunnet on- og off.line ved å engasjere oss i sosialpolitiske aktiviteter. Og vi bidrar gjerne til å bedre folkehelsen ved å få flere i sunn aktivitet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Fin inspirasjon, takk!
SvarSlett